Daily Telegraph melder at Liverpool ikke kommer til å gjøre noen store spillerkjøp i januar-vinduet. Eierene i NESV sier at klubben må være "smarte, dristige og aggresive", og at klubben vil satse på å kjøpe unge talentfulle spillere fremfor etablerte spillere. Spillerene Hodgson har kjøpt til Liverpool har vært forholdsvis gamle og dyre i forhold til kvalitet. Hvor godt passer Hodgson inn i NESV sin kjøpspolitikk? Er disse uttalelsene nok en indikasjon på at Hodgson ikke er fremtiden på Anfield?
Som Fulham-manager kjøpte Hodgson også stort sett spillere som var i slutten av 20-årene eller eldre. Av spillerene Hodgson hentet som kunne regnes som nøkkelspillere var Schwarzer (kjøpt som 36-åring), Gera (29), Pantsil (27), Zamora (27) og Hangeland (26). Av de nevnte tipper vi at kanskje bare det siste hadde blitt godkjent av NESV. Av hans mindre vellykkede kjøp kan spillere som Litmanen, Kallio og Stoor nevnes. Ellers bygde han laget på spillere som allerede var i klubben, som for eksempel Murphy og Konchesky. Hodgson har aldri vært kjent for å satse på unge spillere, og hans suksess på transfermarkedet har vært så som så. I alle fall er det grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved transferpolitikken til Hodgson og NESV er lik nok til at det kan fungere!
Har NESV tro på Hodgson? Hadde de gitt ham penger til større signeringer og mer frihet hvis de han hadde vært i framtidsplanene deres? Er Hodgson bare å se på som en midlertidig løsning til man finner noen som er bra nok, og som "passer" inn i NESVs tankegang? Mer og mer tyder på det.
onsdag 27. oktober 2010
tirsdag 19. oktober 2010
Det er nå du vil få merke presset, Roy!
Nå når Hicks og Gillett endelig er ute av klubben, er det deg skytset fra Liverpool-supporterene vil bli rettet mot fremover, Roy Hodgson.
Og det fortjener du, slik laget ditt fremstår for øyeblikket. Åtte kamper ut i Premier League-sesongen har du og spillerene dine fremdeles til gode å imponere i det hele tatt. På alle mulige måter er laget vårt helt elendig, og på sidelinjen står du og klør deg på haka og lurer på hva du skal gjøre. Og når du endelig forsøker å gjøre noe er det for sent, eller helt uten virkning.
Det begynte jo ganske positivt, Roy. Du overtalte Steven Gerrard og Fernando Torres til å bli, og du hentet inn stjernen Joe Cole, og ting så jo ganske bra ut. Helt til du fant ut at spillere som Alberto Aquilani og Emiliano Insua ikke var noe å satse på. Og hva gjorde du når Mascherano begynte å sutre? Du lot han få sitte hjemme og sture. Mannen var under kontrakt med klubben, og det var jobben hans å spille. Jobben din er å plukke det ut det beste laget, og motivere sutrende spillere til å spille!
Mascherano ble den neste som forsvant, men hvem skulle erstatte han? Du valgte din gamle kjenning Christian Poulsen, og på venstreback valgte du din tidligere Fulham-elev Paul Konchesky. Jeg skal være helt ærlig med deg, Roy: Disse to er det verste jeg kan huske å ha sett i den røde drakta på veldig lang tid. Og disse to er mer en noen andre DINE menn, og hadde det ikke vært for deg hadde de ALDRI fått spille for Liverpool Football Club. For å oppsummere raskt: Poulsen er selve støttepasningskongen. Vet han i det hele tatt i hvilken ende riktig mål står, eller skjønner dansken med sleiken at når man er så meningsløst dårlig som det han er, er det beste han kan gjøre å prøve på enkleste løsning? Dansken får i det minste mange til å glemme utskjelte Lucas for en stund. Konchesky på sin side er treig, har dårlig pasningsfot og er helt uten offensive gener. Hva tenkte du på da kjøpte disse? At du også hentet inn Fabio Aurelio, som allerede hadde var veiet og funnet for lett på Anfield gidder jeg ikke engang å skrive mere om.
Riktignok prøvde du å pynte på det ved å hente inn det relativt store navnet Raul Meireles, og det knyttet seg stor spenning til hvilken rolle han skulle få. Problemet var at det var du tydeligvis ikke helt sikker på selv heller, og det virker ikke som om du har funnet det ut ennå. Hvor gjennomtenkt var dette kjøpet?
Hvor gjennomtenkt er egentlig noe av det du gjør? Ute på banen virker det som om at vi belager oss på å flakse inn mål. Laget er totalt uten offensivt mønster, og de offensive kreftene med Torres i spissen blir løpende som hodeløse høns etter elendige oppspill bakfra. For hvem skal egentlig sette i gang angrepene bakfra? Carragher? Skertl? Konchesky? Poulsen? Ærlig talt, Roy. Det sier seg jo selv at det ikke kommer til å skje.
Du er en gammel mann, Roy. Og jeg lurer på om du har sjekket synet ditt i det siste. Etter kampene står du og sier at du har sett ting ute på banen som ingen andre har sett, og prøver å overbevise oss om at det ikke er krise! Hvorfor sier du det? Har du ikke skjønt at det er nettopp krise det er?
Den første feilen de nye sjefene dine i NESV har gjort i klubben er å gå ut og støtte deg. Viser de ikke handlingskraft, og viser deg døra på Anfield, kan de fort ende opp som nesten like upopulære som de forrige eierene. Og jeg håper virkelig ikke at de gir deg et pund å handle for. Hvilke spillere kan du finne på å handle inn da?
Det eneste som er helt sikker er at det må skje noe, Roy. Enten må du ta deg sammen, og i det minste vise at du prøver. Ellers må du eller styret si at nok er nok. For det er nå det begynner, Roy. Det er nå du for alvor vil få merke presset.
Og det fortjener du, slik laget ditt fremstår for øyeblikket. Åtte kamper ut i Premier League-sesongen har du og spillerene dine fremdeles til gode å imponere i det hele tatt. På alle mulige måter er laget vårt helt elendig, og på sidelinjen står du og klør deg på haka og lurer på hva du skal gjøre. Og når du endelig forsøker å gjøre noe er det for sent, eller helt uten virkning.
Det begynte jo ganske positivt, Roy. Du overtalte Steven Gerrard og Fernando Torres til å bli, og du hentet inn stjernen Joe Cole, og ting så jo ganske bra ut. Helt til du fant ut at spillere som Alberto Aquilani og Emiliano Insua ikke var noe å satse på. Og hva gjorde du når Mascherano begynte å sutre? Du lot han få sitte hjemme og sture. Mannen var under kontrakt med klubben, og det var jobben hans å spille. Jobben din er å plukke det ut det beste laget, og motivere sutrende spillere til å spille!
Mascherano ble den neste som forsvant, men hvem skulle erstatte han? Du valgte din gamle kjenning Christian Poulsen, og på venstreback valgte du din tidligere Fulham-elev Paul Konchesky. Jeg skal være helt ærlig med deg, Roy: Disse to er det verste jeg kan huske å ha sett i den røde drakta på veldig lang tid. Og disse to er mer en noen andre DINE menn, og hadde det ikke vært for deg hadde de ALDRI fått spille for Liverpool Football Club. For å oppsummere raskt: Poulsen er selve støttepasningskongen. Vet han i det hele tatt i hvilken ende riktig mål står, eller skjønner dansken med sleiken at når man er så meningsløst dårlig som det han er, er det beste han kan gjøre å prøve på enkleste løsning? Dansken får i det minste mange til å glemme utskjelte Lucas for en stund. Konchesky på sin side er treig, har dårlig pasningsfot og er helt uten offensive gener. Hva tenkte du på da kjøpte disse? At du også hentet inn Fabio Aurelio, som allerede hadde var veiet og funnet for lett på Anfield gidder jeg ikke engang å skrive mere om.
Riktignok prøvde du å pynte på det ved å hente inn det relativt store navnet Raul Meireles, og det knyttet seg stor spenning til hvilken rolle han skulle få. Problemet var at det var du tydeligvis ikke helt sikker på selv heller, og det virker ikke som om du har funnet det ut ennå. Hvor gjennomtenkt var dette kjøpet?
Hvor gjennomtenkt er egentlig noe av det du gjør? Ute på banen virker det som om at vi belager oss på å flakse inn mål. Laget er totalt uten offensivt mønster, og de offensive kreftene med Torres i spissen blir løpende som hodeløse høns etter elendige oppspill bakfra. For hvem skal egentlig sette i gang angrepene bakfra? Carragher? Skertl? Konchesky? Poulsen? Ærlig talt, Roy. Det sier seg jo selv at det ikke kommer til å skje.
Du er en gammel mann, Roy. Og jeg lurer på om du har sjekket synet ditt i det siste. Etter kampene står du og sier at du har sett ting ute på banen som ingen andre har sett, og prøver å overbevise oss om at det ikke er krise! Hvorfor sier du det? Har du ikke skjønt at det er nettopp krise det er?
Den første feilen de nye sjefene dine i NESV har gjort i klubben er å gå ut og støtte deg. Viser de ikke handlingskraft, og viser deg døra på Anfield, kan de fort ende opp som nesten like upopulære som de forrige eierene. Og jeg håper virkelig ikke at de gir deg et pund å handle for. Hvilke spillere kan du finne på å handle inn da?
Det eneste som er helt sikker er at det må skje noe, Roy. Enten må du ta deg sammen, og i det minste vise at du prøver. Ellers må du eller styret si at nok er nok. For det er nå det begynner, Roy. Det er nå du for alvor vil få merke presset.
Hvorfor ikke "King Kenny"?
Når Liverpool FC skulle ansette ny manager i sommer virket det som om en samlet fanskare ville ha Kenny Dalglish tilbake som manager. Liverpool-styret ville det annerledes, og Roy Hodgson ble ansatt. Resultatene under Hodgson har uteblitt, og det ropes allerede om ny manager. Nok en gang rettes supporterenes øyner mot “King Kenny”, men er den gamle storspilleren riktig mann?
For det er ingen tvil om at Dalglish var nettopp en storspiller. Han spilte 515 kamper og skåret 172 mål for de røde, og var en stor bidragsyter under en av klubbens mest suksessfulle perioder. Så populær var han i Liverpool, at når manager Joe Fagan la opp i 1985, ble Dalglish spillende manager i klubben. Det ga umiddelbar suksess, og Liverpool tok “The Double” i hans første sesong i den nye rollen. Da Dalglish trakk inn årene som Liverpool-manager i 1991 hadde han ført klubben til enten ligatittel eller -andreplass hver sesong.
Åtte måneder etter at han forlot Liverpool ble han manager i Blackburn, som han førte til toppdivisjonen, og senere vant. En imponerende managerkarriere med resultater som få andre kan vise til, med andre ord. Så hvorfor bet ikke Liverpool-styret på når Kenny la ut agnet og sa at han kunne tenke seg jobben som manager i sommer?
Den tidligere Liverpool-spilleren Danny Murphy er en av de som har vært ute og advart mot Dalglish: “Han har vært ute av gamet lenge, og fotballen har forandret seg drastisk”, sa Fulham-spilleren nylig i følge The Mirror. Og Murphy kan ha et poeng. Sist Dalglish var manager, bortsett fra et lite vikariat som Celtic-manager i rundt tusenårsskiftet, var da han fikk sparken i Newcastle i 1998, etter blant annet ha ledet laget til en skuffende trettendeplass året før.
Er han faglig oppdatert? Hvordan hadde Dalglish klart å tilpasse seg dagens football, og ville det ikke vært gambling å la han forsøke seg? For selv om reultatene under Hodgson har vært fraværende i Liverpool, hadde han i det minste imponert ved å heve resultatene til Fulham de siste sesongene. Det må også legges til at Dalglish var tilhenger av en type fotball som i dag virker nærmest førhistorisk, der han blant annet spilte med sweeper. Mange mener også at Dalglish hadde flaks med kjøpene han gjorde i Liverpool. De fleste slo til, og kjøp som Barnes, Aldridge og Beardsley viste seg å være genistreker. Til slutt ga Dalglish seg i Liverpool på grunn av “et umenneskelig press”. Er presset noe mindre i dag enn for 20 år siden?
Da han tok Blackburn til ligatittel i 1995 var klubben datidens Chelsea eller City. Kenny fikk nesten nesten ubegrensede transfermidler og brukte pengene på spillere som Shearer, Flowers, Batty og Sutton. Har Liverpool råd til å kjøpe seg til suksess i dag, selv med de nye eierene?
Sett at Dalglish hadde fått managerjobben i Liverpool, og resultatene også da hadde uteblitt. Hvor lett, eller hvor vanskelig, hadde det vært å sparke en legende som “King Kenny”? Blir det slik som med Graeme Souness da han som Liverpool-manager ødela den høye statusen sin i klubben ved å vise seg å være en av klubbens svakeste managere gjennom tidene?
Tør vi å gamble på Kenny?
For det er ingen tvil om at Dalglish var nettopp en storspiller. Han spilte 515 kamper og skåret 172 mål for de røde, og var en stor bidragsyter under en av klubbens mest suksessfulle perioder. Så populær var han i Liverpool, at når manager Joe Fagan la opp i 1985, ble Dalglish spillende manager i klubben. Det ga umiddelbar suksess, og Liverpool tok “The Double” i hans første sesong i den nye rollen. Da Dalglish trakk inn årene som Liverpool-manager i 1991 hadde han ført klubben til enten ligatittel eller -andreplass hver sesong.
Åtte måneder etter at han forlot Liverpool ble han manager i Blackburn, som han førte til toppdivisjonen, og senere vant. En imponerende managerkarriere med resultater som få andre kan vise til, med andre ord. Så hvorfor bet ikke Liverpool-styret på når Kenny la ut agnet og sa at han kunne tenke seg jobben som manager i sommer?
Den tidligere Liverpool-spilleren Danny Murphy er en av de som har vært ute og advart mot Dalglish: “Han har vært ute av gamet lenge, og fotballen har forandret seg drastisk”, sa Fulham-spilleren nylig i følge The Mirror. Og Murphy kan ha et poeng. Sist Dalglish var manager, bortsett fra et lite vikariat som Celtic-manager i rundt tusenårsskiftet, var da han fikk sparken i Newcastle i 1998, etter blant annet ha ledet laget til en skuffende trettendeplass året før.
Er han faglig oppdatert? Hvordan hadde Dalglish klart å tilpasse seg dagens football, og ville det ikke vært gambling å la han forsøke seg? For selv om reultatene under Hodgson har vært fraværende i Liverpool, hadde han i det minste imponert ved å heve resultatene til Fulham de siste sesongene. Det må også legges til at Dalglish var tilhenger av en type fotball som i dag virker nærmest førhistorisk, der han blant annet spilte med sweeper. Mange mener også at Dalglish hadde flaks med kjøpene han gjorde i Liverpool. De fleste slo til, og kjøp som Barnes, Aldridge og Beardsley viste seg å være genistreker. Til slutt ga Dalglish seg i Liverpool på grunn av “et umenneskelig press”. Er presset noe mindre i dag enn for 20 år siden?
Da han tok Blackburn til ligatittel i 1995 var klubben datidens Chelsea eller City. Kenny fikk nesten nesten ubegrensede transfermidler og brukte pengene på spillere som Shearer, Flowers, Batty og Sutton. Har Liverpool råd til å kjøpe seg til suksess i dag, selv med de nye eierene?
Sett at Dalglish hadde fått managerjobben i Liverpool, og resultatene også da hadde uteblitt. Hvor lett, eller hvor vanskelig, hadde det vært å sparke en legende som “King Kenny”? Blir det slik som med Graeme Souness da han som Liverpool-manager ødela den høye statusen sin i klubben ved å vise seg å være en av klubbens svakeste managere gjennom tidene?
Tør vi å gamble på Kenny?
Abonner på:
Innlegg (Atom)